• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

Se alle spillbildene i bunn av artikkelen eller nyt dem i HD-oppløsning her.

(Spillmagasinet): Krigsskytespillene i «Battlefield»-serien har, med unntak av det litt amputerte «Battlefield 2: Modern Combat», vært forbeholdt PC-eiere. De har kunnet nyte storslåtte slag i enorme, detaljerte og varierte omgivelser. Sammen med de rette folkene online er «Battlefield» spektakulært, intenst og ikke minst kjempemorsomt.

Les også:
- Dette gleder vi oss til i 2008
- Alt om Playstation 3
- Alt om Xbox 360

Skikkelig enspillerdel

Med «Battlefield: Bad Company» til Xbox 360 og PS3 har utviklerne hos svenske DICE implementert noe ingen av de andre spillene har, nemlig en skikkelig enspillermodus.

Du tar kontroll over soldaten Preston, som ikke har oppført seg skikkelig og blitt overført til spesialtroppen Bad Company - en gruppe soldater hæren ikke bryr seg om og som blir sendt på de reneste selvmordsoppdrag.

Fortellingen har en del til felles med krigsfilmen «Tre konger», og handler om at de fire soldatene i Bad Company får ferten av en stor gullskatt mens de er på oppdrag i Øst-Europa. Etter litt om og men blir den førsteprioritet, du skal kjempe deg gjennom en rekke varierte omgivelser på jakt etter leiesoldatene som sitter på skatten.

Tam historie, god kamper

Dessverre er historien syltynn og driver deg ikke videre på samme måte som den i for eksempel «Call of Duty 4».

Et annet minus er at samtlige av de mange forsøkene på humor er fullstendig mislykket. Nå er det mulig at jeg er ekstremt kjip, men jeg synes både de «vittige» kommentarene og hendelsene er platte og kjedelige.

Heldigvis legger ikke historien en nevneverdig stor demper på selve spillopplevelsen, de lange oppdragene er uten unntak spektakulære og stort sett underholdende. Spillet gir deg hele tiden nye ordre av typen «Reis til denne basen og skyt alle» eller «Forsvar dette punktet», og så får du ofte selv bestemme hvordan du vil løse det.

«Grand Theft Krig»

Omgivelsene i «Bad Company» er tilnærmet helt åpne og du har en rekke muligheter å velge mellom. For eksempel kan du angripe en base fra ulike vinkler, og/eller benytte deg av ett eller flere av de mange kjøretøyene. I tillegg har du tilgang på en haug ulike våpen, hvor enkelte er mer effektive i bestemte situasjoner enn andre.

Fiendene er mange og dyktige til å skyte, og når «Bad Company» sto på som verst skjedde det så mye at jeg fikk følelsen av å være soldat i krig og knapt turte å blunke. Skuddsalvene tok aldri slutt, det var eksplosjoner overalt, fiendene overrasket stadig med nye taktikker, og de hele tiden skiftende omgivelsene gjorde så jeg aldri kunne stå stille særlig lenge.

Fabelaktig teknikk

En av de store «greiene» med «Bad Company» er at nesten alt kan ødelegges eller deformeres, og det fungerer som ei kule. Du (eller fienden) kan sprenge store hull i vegger for å ødelegge gjemmesteder, skyte ned en hel skog for å få bedre sikt, lage hull i bakken og bruke de som dekke, også videre, også videre. Jeg vet at det er en klisjé, men mulighetene er faktisk tilnærmet uendelige

Se, som det smeller!
(Videoen fortsetter under videovinduet)

Se flere spillvideoer her

Resten av det tekniske er for øvrig minst like bra. Grafisk er «Bad Company» nydelig, lyden er fyldig og krystallklar, og kontrollen intuitiv og presis.

Tidvis ensformig

Uheldigvis skjemmes enspillerdelen av et par feil. Den aller største er at «Bad Company» har en uvane for å bli ensformig, oppdragene er veldig like. Og selv om slagene fortsatt er underholdende, er det ingenting som litt variasjon.

Et annet problem er at når du dør, så må du ofte reise langt for å komme tilbake til kampene. Riktignok får du begynne fra akkurat der hvor det gikk skeis, men med innimellom flere minutter lange og kjedelige turer i vente er det en mager trøst. Spesielt ille er det når du dør flere ganger på rappen, noe som kommer til å skje. Preston tåler veldig lite og spillet gir innimellom inntrykk av å ville straffe deg for ett eller annet, tidvis dukker det helt ut av det blå opp soldater med kraftige våpen.

Fantastisk flerspillerdel

Flerspillerdelen, som vi allerede har skrevet en hel del om, er nøyaktig så god som betaversjonen ga inntrykk av og som vi forventer av et «Battlefield»-spill. Forutsatt at du spiller med de riktige menneskene, er kampene uten unntak fabelaktige. DICE har for øvrig fikset det meste av det vi klagde på, nå kan blant annet mye mer sprenges i filler.

Alt i alt byr «Battlefield: Bad Company» på en god enspillermodus og glimrende flerspillermodus. Hvis du er ute etter et nytt flerspillerskytespill i sommer, bør dette være blant de heteste kandidatene til å få bli med deg hjem. Er du derimot på jakt etter noe du kan spille alene, bør blant annet både «Call of Duty 4» og «The Orange Box» være fullført før du setter i gang med «Bad Company».

Les flere spillsaker på våre spillsider.