Jeg er, som noen av dere kanskje husker, ikke akkurat verdens største fan av «Halo 3». Hvis du spør meg både føltes og føles spillet gammeldags, jeg ble alt annet enn imponert da jeg anmeldte det i 2007.

Feige utviklere

Likevel gledet jeg meg til «Halo 3: ODST», som begynte som en utvidelsespakke. Utviklerne hos Bungie lovte oss en spennende historie, en åpen verden og en annerledes oppbygning.

Dessverre har ikke den amerikanske stjerneutvikleren turt å slippe seg helt løs, ingen av nyhetene kommer til sin fulle rett og «ODST» føles veldig som «Halo 3». For blodfansen er nok det nok og de kan kutte her og begynne å glede seg, andre bør derimot fortsette å lese.

Tynn historie

«Halo 3: ODST» foregår samtidig som «Halo 2» og utspiller seg i ruinene av storbyen New Mombasa. Du tar kontroll over et anonymt medlem av spesialsoldattroppen ODST, som blir sendt inn i det de slemme Covenant ødelegger store deler av byen.

Se Firefight i «Halo 3: ODST» i aksjon:
(Artikkelen fortsetter under videoen)

Figuren din svimer av og når han våkner er resten av laget forsvunnet. Spillet går ut på finne ut av hva som har skjedd med lagkameratene dine og hva Covenant er ute etter, noe som høres mye mer spennende ut enn det egentlig er.

Jeg har verken lyst eller lov til å avsløre noe av historien, men kan si så mye som at jeg var skuffet da rulleteksten rullet etter rundt fire timer. Hvis du spør meg mangler fortellingen sammenheng og driv, hendelsene i «ODST» føles frittstående og det er ingen skikkelig konklusjon eller et punktum.

Kjedelig storby

For å finne ut av skjebnen til lagkameratene dine må du lete etter ulike gjenstander som er gjemt rundt i New Mombasa, den mørkeste og en av de minst interessante spillbyen på lenge. Arkitekturen og designet er kjedelig og hovedpersonens visir, som både fungerer som lommelykt og fremhever interessante gjenstander, må være slått på for at du i det hele tatt skal se noe.

Fiender venter rundt nesten hvert eneste gatehjørne og takket være at figuren din ikke tåler like mye som Master Chief, er det litt for lett å dø i «ODST». Med andre ord frister det ikke noe særlig å utforske omgivelsene mer enn du absolutt må, noe som er synd. Rundt om finnes det nemlig skjulte lydopptak som forteller en historie flere ganger mer interessant enn hovedfortellingen.

Underholdende oppdrag

Bungie gjør det de kan for å guide deg til gjenstandene som forteller noe om medsoldatene dine, noe som gjør så «ODST» føles alt annet enn åpent. Hver gang du finner en slik gjenstand blir du plassert i vedkommendes sko, og skal spille deg fram til hendelsen som gjorde at tingen havnet der du fant den. Oppdragene er enspillerdelens høydepunkter og mesteparten av tida blir brukt på disse. Alt i alt er det åtte stykker og de er hver rundt 40 minutter lange.

Bungie disker opp med storslåtte kamper, smarte motstandere, heftige hendelser, varierte og godt designede omgivelser og mer til. Enkelte ting som skjer er så mektige at nakkehårene reiste seg og jeg hadde lyst til å brøle, noe som ikke hadde blitt særlig godt mottatt av de som satt rundt meg.

Gammeldags vanskelighetsgrad

Dessverre er ikke alt fryd og gammen, akkurat som «Halo 3» er «ODST» for glad i å trekke ut tida med kamper og sekvenser som bare varer og varer. Jeg endte av og til opp med å titte på klokka og lure på om ting ikke snart var over.

Et annet minus er at selv om oppdragene er godt laget og underholdende, imponerer de ikke på samme måte som de i de gamle spillene. Bungie har holdt seg til det de vet de kan, på godt og vondt.

Strålende flerspiller

Noe som derimot er helt fantastisk, selv med «Halo»-spillenes snørrungecommunity, er flerspillerdelen. «ODST» byr på en rekke vellagde kart og underholdende moduser, og kommer antakeligvis til å bli spilt aktivt til «Reach» lanseres.

Den største nyheten er uten tvil «Firefight», som minner veldig om «Horde» i «Gears of War 2». Spillet kaster fiender mot deg og opptil tre kompiser, og så er det bare å overleve så lenge du/dere kan.

Ikke et toppspill

«Halo 3: ODST» er ikke et dårlig spill, flerspillerdelen rocker og de åtte oppdragene er alle godt håndverk. Problemet er bare at Bungie kunne gjort så mye mer med hvis de bare ville, spillet føles gammeldags og en rekke av konkurrentene byr på langt bedre og mer interessante spillopplevelser.

Kommentarer