• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

Jeg tilhører de som virkelig forguder det første «Assassin's Creed» og det er et av mine definitive favorittspill fra denne generasjonen med konsoller. Riktignok ble småoppdragene du må utføre av og til litt ensformige, men jeg synes historien, hovedoppdragene og ikke minst den heftige akrobatikken mer enn veide opp for det.

Renessansens Italia

Forventningene mine til oppfølgeren var skyhøye og heldigvis innfrir «Assassin's Creed 2». Ubisoft har gjort småoppdragene valgfrie, introdusert en del nytt og gjort det som allerede fungerte enda bedre.

Spillet er satt til renessansens Italia og forteller enda et spennende kapittel i historien om kampen mellom leiemorderne og tempelridderne. Hovedpersonen denne gangen er den karismatiske og mektige italieneren Ezio Auditore da Firenze, som i starten av spillet opplever at resten av de mannlige familiemedlemmene blir tatt av dage. Faren hans har tråkket mektige menn på tærne og kommet litt for nær den ubehagelige sannheten.

Strålende figurer

Ezio bestemmer seg for å fortsette farens kamp og den deilig lange og voksne historien er skikkelig spennende. «Assassin's Creed 2» byr på mørke hemmeligheter, overraskende og sjokkerende hendelser, litt science fiction og interessante personer som du ender opp med å bry deg om.

Se gameplay fra «Assassin's Creed 2»
(Artikkelen fortsetter under videoen)

På tross av at samtlige figurer har en av og til litt slitsom overdrevet italiensk aksent, er dialogen en fryd å høre på og utviklerne klarer å formidle følelser. Både gjennom glimrende animasjoner, en forståelse for hvordan mennesker reagerer og fabelaktig stemmebruk. Ubisoft har til og med klart å få de virkelige personene som er med i «Assassin's Creed 2», som Leonardo da Vinci, til å passe inn og virke naturlige.

Også i nåtiden

Akkurat som originalen foregår deler av spillet i nåtiden, bartenderen Desmond og labassistenten Lucy fortsetter kampen mot tempelridderskalkeskjulet Abstergo Industries. Sammen med et par nye allierte og en hjemmelaget Animus-maskin, får de kontakt med Ezio og Desmond kan fortsette treningen sin.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

For øvrig, du bør ha spilt gjennom originalen før du begynner på «Assassin's Creed 2». Riktignok kan du klare deg uten, men spillet refererer såpass ofte til Altaïrs eventyr at du vil få en fattigere spillopplevelse hvis du ikke har vært gjennom det.

Forbedret struktur

Hvis du var en av de som ikke likte «Assassin's Creed» sine påtvungne småoppdrag, kommer du til å sette pris på grepene designerne hos Ubisoft har gjort. Oppfølgeren slekter mer på for eksempel «Grand Theft Auto» og er mer variert og har en friere struktur.

Spillet går ikke lenger ut på stort sett å reise til en by, finne den lokale leiemordersjefen, klare diverse småoppdrag for å samle informasjon og så utføre selve drapet. Du skal fortsatt drepe folk på stilige og stille måter, men oppdragene er flettet sammen og bygd opp på en helt annen og mye bedre måte.

Utrolig mye å gjøre

Nå får du tildelt oppdrag av ulike personer du møter og de ber deg om å snike deg inn i byer, utforske svære katakomber på jakt etter hemmeligheter og lete fram folk, bare for å nevne noe. Oppgavene er mange (Ubisoft sier 100), varierte, dynamiske, kreative, godt designet og akkurat passe utfordrende. «Assassin's Creed 2» er ikke et spesielt vanskelig spill, men du er likevel fornøyd hver gang du klarer noe.

Småoppdragene er fortsatt på plass, men det er flere typer og de er valgfrie. Blant annet skal du komme deg til bestemte punkter kjappest mulig, snike deg inn i banker, levere brev og myrde personer. Du kan også klatre opp i utkikkstårn, lete etter skatter, samle statuer for å pynte villaen din, finne ut av den spennende og mystiske bakgrunnshistorien og mye, mye mer. «Assassin's Creed 2» er mildt sagt et stort spill.

Mer varierte kamper

Oppdragene belønner deg med penger som du kan bruke på å oppgradere utstyret til Ezio. I motsetning til Altaïr har hovedpersonen i «Assassin's Creed 2» tilgang på en rekke ulike våpen og rustinger, og de fleste må kjøpes og samtlige holdes ved like. Du kan også endre på fargen på klærne til Ezio, som sammen med de andre tilpasningsmulighetene gjør så han føles mer din enn Altaïr.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Våpnene og rustningene har andre funksjoner enn bare å se kule ut. Rustningene gjør så du tåler mer, mens de ulike våpnene åpner for forskjellige taktikker og gjør de allerede gode kampene mer varierte og interessante. Lange våpen er for eksempel kjekke mot grupper, mens den nye doble minikniven lar deg snikmyrde to stykker på en gang.

Livlige omgivelser

Områdene du skal utforske denne gangen er Firenze, Roma, Venezia, landsbygda i Toscana og ulike grotter og katakomber som er designet for å la deg drive med deilig miljønavigering.

Byene er storslagne og blant de livligste og mest detaljerte jeg har vært borti i et spill. Omgivelsene er store, innholdsrike og blant annet arkitekturen gjør dem til en fryd å utforske. Jeg finner bestandig noe nytt å se på, hoppene gir deg sug i magen og de mange tingene du kan samle på gir det å løpe rundt en slags mening.

Det yrende folkelivet gjør ikke bare så omgivelsene føles mer levende, det har også en viktig funksjon. Ezio kan nå gjemme seg i større grupper og på den måten snike seg forbi «Assassin's Creed 2» sine mer intelligente vakter. Blant annet leter de nå mer aktivt etter deg hvis du bryter loven og det klassiske benktrikset fungerer ikke lenger.

Dessverre har de fortsatt enkelte hull. Hvis du trenger hjelp kan du leie inn ulike grupper, hvor av en er prostituerte. I tillegg til å bruke dem til å distrahere vakter, kan du gjemme deg blant jentene. Jeg har en mistanke om en svær kar midt blant fagre kvinner skiller seg litt ut, men vaktene er uenige.

Bli kvitt oppmerksomhet

Selv om du klarer å bli kvitt vaktene som jager deg, er faren langt ifra over. Ubisoft har implementert en slags hukommelse og med mindre du får folk til å glemme deg, har vaktene etter hvert lettere for å komme etter deg enn ellers.

For å bli glemt må Ezio blant annet rive ned ettersøktplakater og drepe snakkesalige tjenestemenn. Systemet er såpass godt implementert at du aldri føler at du bruker for mye tid på å bli kvitt oppmerksomhet, og jeg synes det er en veldig naturlig og bra måte å gjøre det på.

Fabelaktig grafikk

Grafikken er flere hakk penere enn i originalen og «Assassin's Creed 2» hører hjemme blant de store. Omgivelsene er som allerede nevnt detaljerte, figurene likeså og animasjonene fantastiske (hestene er spesielt imponerende). Musikken holder samme høye klasse og passer perfekt til det som skjer på skjermen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kontrollsystemet er omtrent det samme som i «Assassin's Creed» og fungerer like bra. På tross av at tilnærmet alle knappene på kontrollen er i bruk, går den kjapt å lære. Ezio er like spretten og presis å styre som Altaïr, det tar ikke lang tid før det å klatre, hoppe fra hustak til hustak og diverse akrobatiske krumspring er det mest naturlige i hele verden.

En vaskekte klassiker

Ubisoft har levert et interaktivt mesterverk og jeg kunne skrevet en bok om alt jeg synes er bra med «Assassin's Creed 2». Spillet er enormt, spennende, vakkert, variert, strålende designet og uten ett eneste dødpunkt eller kjedelige øyeblikk. Løp og kjøp.