• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

Søk i skattelistene

Spillgiganten Ubisoft serverer oss et mildt sagt variert utvalg spillopplevelser. På den ene siden har du blodseriøse greier som «Assassin’s Creed» og «Splinter Cell», mens du på den andre har ting som «Rabbids Go Home» . Et spill som går ut på at du skal hjelpe noen onde kaniner, Rabbids, med å komme seg til månen. Hvorfor? Fordi det virker som et fint sted å sove.

Onde kaniner

Måten kaninene planlegger å komme seg til månen på er ved å bygge et svært tårn bestående av skrot. Du tar kontroll over en g-strengkledd kanin, som sammen med en venn i boksershorts skal fyke rundt med en handlevogn og samle ting. Gjenstandene leveres til en tubaspillende korpskanin, mens det som er igjen slår følge med rabbidene dine ned i do når brettet er over. Kaninene bruker nemlig kloakken for å komme seg rundt.

Omgivelsene du er innom er typiske dagligdagse steder som kontorlokaler, butikker og lignende, og samtlige bugner over av ting du kan samle og mennesker å være slemme mot. Rabbidene er noen skikkelige plageånder og liker blant annet å skremme klærne av folk, uavhengig av kjønn og alder. Alt fra forretningsfolk og til gamle mennesker i rullestol får unngjelde.

Fra hinderløp...

... til sprø påfunn på kjøpesentre. «Rabbids Go Home» har noen høydepunkter.

Absurde påfunn

Kaninene er like underholdende som i «Raving Rabbids»-spillene og det er de som bærer spillet.

Kombinert med absurde hendelser som kidnappingen av en pratesjuk, helsprø og dødssyk pasient, sørger deres karakteristiske vræl, onde påfunn og sjarmerende utseende for at det aldri er langt mellom latterkulene. Det er lenge siden jeg har ledd så mye av et spill som «Rabbids Go Home».

Den stilige, om enn litt simple grafikken, gode kontrollen og fabelaktige musikken hjelper også. Ubisoft har lagt sin elsk på Balkan-inspirert musikk og kombinerer det med blant annet Boney M. Hvis jeg sier tro det eller ei så tipper jeg du er på ei, men det både passer og låter bra.

Forferdelig ensformig

Dessverre for Ubisoft er det ikke nok med god stemning og artige og ondskapsfulle kaniner når selve spillet ikke holder mål. I tillegg til at vanskelighetsgraden er tilnærmet ikke-eksisterende, tar det ikke lang tid før det å fyke rundt og samle gjenstander blir veldig ensformig. Du gjør hele tiden det samme og ting blir ikke bedre av at «Rabbids Go Home» resirkulerer innhold.

Hvis du er glad i å le, har sansen for litt merkelige spill og finner det billig, er «Rabbids Go Home» verdt en titt. Hvis ikke kan du trygt styre unna, selv om det er en viss fare for at kaninene på coveret klarer å lure deg til å kjøpe det likevel.

Se gameplay fra «Rabbids Go Home»