• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

Actioneventyrene i «Assassin’s Creed»-serien er, som noen av dere kanskje har fått med dere, blant mine favoritter. Jeg ga både originale «Assassin's Creed» og «Assassin’s Creed 2» terningkast seks, og mener at de kommer til å stå igjen som to av de største stjernene fra denne generasjonen med konsoller.

Kjedelig historie

Dessverre har serien et par svarte får, håndholdtmedlemmene er ikke mye å skryte av og PSP-spillet «Bloodlines» passer rett inn. Ubisoft gir inntrykk av å ha glemt hva som gjør «Assassin’s Creed» gøy og leverer en spillopplevelse som er langt under pari.

Spillet fortsetter fortellingen om Altaïr, men kapittelet er forferdelig lite spennende og fremstår som uavhengig av seriens overordnede historie. Du skal reise til Kypros for å finne ut av hva de onde tempelridderne driver med og det er det. Skuespillerne og dialogen som fremføres er for øvrig heller ikke noe å skryte av.

Tomme og oppstykkede byer

Det samme kan sies om omgivelsene. Jeg er fullt klar over at PSP ikke er kraftig nok til å simulere like store og livlige områder som for eksempel PS3, men det finnes grenser. Byene du besøker er delt opp i knøttsmå deler som attpåtil er tilnærmet tomme for folk.

Se gameplay fra «Assassin’s Creed: Bloodlines»
(Artikkelen fortsetter under videoen)

Et annet problem er at omgivelsene, i motsetning til i konsollspillene, er kjedelige å utforske. De fleste husene og gjenstandene du kan ta tak i er plassert så langt fra hverandre at du ikke kan hoppe mellom dem. Med andre ord ender du som oftest opp med å bevege deg gatelangs, noe som blant annet takket være mangelen på liv ikke er særlig artig.

Kamerasystemet i «Assassin’s Creed: Bloodlines» elsker merkelige vinkler, ubrukelige vinkler og grusomme vinkler. Da er det vanskelig å holde balansen ...

Klønete kontroll

Antakeligvis hadde det ikke hjulpet om ting hadde vært plassert nærmere hverandre, for som i de fleste 3D-spill på PSP gjør kameraet alt det kan for å ødelegge for deg. Du kan riktignok styre det selv, men det er såpass tungvint og flikkete at du kan glemme å gjøre noe annet enn å gå sakte fremover samtidig.

Med andre ord er du stort sett overlatt til automatikken og kamerasystemet elsker merkelige vinkler, ubrukelige vinkler og grusomme vinkler. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger spillet har sendt meg utfor tak, ødelagt hopp og latt fiender jeg ikke kan se skade meg. Ikke veldig gøy og ekstremt frustrerende.

Kampene i «Assassin’s Creed: Bloodlines» er underholdende og spillets absolutte høydepunkt.

Greie kamper

Heldigvis er ikke alt bare sorgen. Kontrollen, med unntak av kameraet, er godt lagt opp og fungerer som den skal. Kombinert med tålelig utfordrende fiender og at det litt lavere tempoet passer PSP perfekt, gjør det så kampene er underholdende og spillets høydepunkter.

Oppdragene du skal utføre, for eksempel å snikmyrde noen eller jage en person, er også greie og grafikken ok. Likevel, det hjelper lite når det grunnleggende er helt ødelagt. Uansett hvor fan du måtte være, ikke kjøp «Assassin’s Creed: Bloodlines».