• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

Søk i skattelistene

Japanske Nintendo er kjent for å være blant de mest innovative spillutviklerne som finnes, men av og til går latskapen av med seieren også der i gården. DS-rollespillet «The Legend of Zelda: Spirit Tracks» slekter for tungt på forgjengeren «Phantom Hourglass».

Strålende områder

Heldigvis er ikke det bare negativt, «Phantom Hourglass» ga oss flere titalls timer med moro og er fortsatt blant DS’ beste spill. Blant annet fikk vi servert strålende labyrinter fulle av kreative oppgaver, et intuitivt kontrollsystem - som bare bruker den trykksensitive skjermen - og nydelig grafikk.

«Spirit Tracks» byr på alt dette og ofte i forbedret utgave. Historien er dessverre også her syltynn, men de mange labyrintene og områdene du skal utforske er ofte av høyere kvalitet, og Nintendo har gjort er par smarte grep hva gjelder hovedlabyrinten. Fiendene er for øvrig også av ypperste kvalitet.

Bedre hovedlabyrint

Spillene er bygd opp slik at du blir sendt til forskjellige steder hvor du skal jobbe deg gjennom en mindre labyrint, og hver av disse mindre labyrintene låser opp nye etasjer i hovedlabyrinten. Der hvor du i «Phantom Hourglass» måtte spille gjennom samtlige etasjer hver gang kan du her begynne rett på de nye. Takket være dette blir den delen av spillet mindre ensformig.

Link må lære spille panfløyte i «The Legend of Zelda: Spirit Tracks». Hver sin smak ...

Oppgavene du må løse for å komme deg gjennom labyrintene er en blanding av nytt og gammelt, og alt fungerer like bra. De nye typene oppgaver går stort sett ut på at du skal bruke ånden til Zelda, som følger deg rundt, til å hjelpe hovedpersonen Link. For eksempel kan hun forvandle seg om til en svær kule som kan brukes til å knuse hindringer.

Kjedelig togkjøring

For å reise rundt i spillverdenen kjører du tog og langs ruta finner du skjulte spor og hemmelige områder, for å nevne noe. Dessverre hjelper det ikke at du har en del frihet hva gjelder sporvalg og reisevei, togkjøringen blir kjapt kjedelig. Du må blant annet kjøre mye frem og tilbake, og mangelen på et godt snarveisystem gjør så ting tar tid.

Et annet minus med «Spirit Tracks» er at det, akkurat som forgjengeren, byr på noen håpløse oppgaver som går ut på å blåse inn i mikrofonen. De er verken artige eller utfordrende og kunne med fordel vært kuttet ut.

Et godt spill

Alt i alt er «The Legend of Zelda: Spirit Tracks» et godt spill – grafikken er flott, kontrollen intuitiv og velfungerende, områdene og labyrintene du skal utforske helt kanon, og fiendene av ypperste klasse. Dessverre ligner det for mye på forgjengeren, og det kombinert med mye kjedelig togkjøring trekker ned karakteren.

Se gameplaytrailer fra «The Legend of Zelda : Spirit Tracks»