• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

Det finnes mange eksempler på historiefortelling som har stått fram som de beste eksemplene på hva menneskeheten kan klare å levere. «Mass Effect 2» er et slikt eksempel.

SAMLESIDE: Alt om «Mass Effect 2»

Dette er spillet som er trumfkortet i alle diskusjoner om spill er kultur, om spill har noen egenverdi - eller hvis noen skulle være på neanderthalnivå og påstå at spill er fordummende.

Det ypperste av science fiction

Som kun en historie står «Mass Effect 2» på lik linje i kvalitet og klasse som det ypperste innenfor science fiction, eller litteratur generelt. At dette i tillegg er en interaktiv historie hvor dine valg påvirker hva som skjer og hvordan det skjer, gjør at det neppe har vært gjort noe lignende noen gang.

Bruk figuren fra Mass Effect

For her er det ikke bare valgene du gjør i dette spillet som påvirker historie, og spillets gang. Ved å importere et lagret spill fra det første «Mass Effect»-spillet så vil de valgene du tok i det spillet påvirke historien, og spillet i seg selv i nummer 2. Genialt.

Valgene du tok i det første spillet vil plage deg som gårsdagens rekeskall hvis du lagrer dem i sengebunnen. Hvis du i tillegg tar med at alle valgene du tar i dette spillet vil påvirke alt som skjer i siste utgave av det Bioware har sagt at skal være en trilogi, vel - da vet du at i dette spillet så har faktisk dine dialogvalg noe å si.

Se gameplay fra «Mass Effect 2»:
(Artikkelen fortsetter under videoen)

Her er det ingen påtatt påvirkning av spillets historie. Det er ikke noe hjul hvor du skal velge prompelyder (sorry, Fable), eller svart/hvite-valg. Alt er forskjellige nyanser av grått, og gråtonene du velger er kanskje riktig for deg der og da - men alle sakene har minst to sider. Dybden i «Mass Effect 2» er nærmest ubeskrivelig.

Den unike historien din

Å forklare historien blir, med utgangspunkt i at den er unik for deg, nærmest umulig. Den korte versjonen, som heller ikke avslører noe, er at du er Shepard (fornavnet bestemmer du selv, samt kjønn) som kjemper mot galaksen virkelige slemminger. Da mener vi ikke slemminger som har tenkt å erstatte fredagens gullrekke med reklame, eller slemminger som har en ond plan om å fjerne alt sukkeret fra Coca-Cola. Slemmingene er ubeskrivelig slemme, utspekulerte og mystiske.

Salig blanding av romvesener

Du, sammen med en salig blanding av figurer fra egen rase (mennesker) og unike romvesener (i og for seg en forferdelig beskrivelse, siden mennesker også er romvesener i et spill som dette), kjemper sammen mot farene. Små og store. Her er det ikke bare en hovedhistorie, men hvert medlem av din gruppe har sin egen historie. Ved å snakke nok med dem, og finne skjelettene de har lagt bakerst i skapet så får du nye oppdrag. Klarer du disse igjen vil dine venner bli lojale, og mye sterkere.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det er alt du får av beskrivelse av historien. Tro oss bare at du ikke har vært borte i mer gripende spenning eller flere dimensjoner av action på lenge. Uansett om du snakker film, bok eller tegneserie. Eller spill.

Et høydepunkt i spillindustrien

For som spill er «Mass Effect 2» det foreløpige høydepunktet i hva spillindustrien har levert. Tar du ut skytingen i seg selv (eller actiondelene, siden du gjør mer enn å bare skyte) så er det et glitrende skytespill. Historien alene hadde vært gripende nok å spille igjennom som et eventyrspill, og det er faktisk at nesten kun som et utforskerspill av et fjernt verdensrom så hadde det vært nok. Sammen er det edlere enn det edleste metall, og selv om en galvanisk reaksjon kan skje når virkeligheten tar fatt i deg som en klam hånd så ligger spillet igjen i hjernebarken.

Figurene

Vi gir oss ikke helt med historien, og hva som skjer i spillet. Figurene du møter, og dine lagkamerater er noe av det beste som er produsert. Hver og en av dem fortjener sitt eget spill (hører dere, Bioware? Her er det mange origin-historier som kan produseres), og hver og en av dem er unike. Det hjelper selvfølgelig på at listen over skuespillerne som leverer stemmene er av høy, høy klasse.

Vi vil helst ikke avsløre alle du møter i spillet, og hvilke figurer du kan få med deg. Det vi kan avsløre er at den profesjonelle stemmeskuespilleren Steve Blum spiller en av dem. Han har du tidligere hørt som Oghren i Dragon Age: Origins eller i spill som Halo 3, Tomb Raider, Batman: Arkham Asylum og Marvel: Ultimate Alliance. Han er ikke den eneste proffe dubberen som trakterer hovedkarakterer. Eller for den sakens skyld, hva med Martin Sheen (West Wing, Apocalypse Now) i en av de viktigste rollene?

At det ikke bare er hovedfigurene som har kvalitetsstemmer bak seg kan oversikten under vise:
Seth Green (Buffy, Family Guy (stemmen til Chris) er piloten på romskipet ditt, Joker
Tricia Helfer (Battlestar Galactica) er skipets datamaskin/kunstige intelligens
Carrie-Anne Moss (Matrix) er lederen av en planet du lander på
Adam Baldwin (Chuck) er Kal'Reegar, en liten figur i en stor verden

Klasser

Adept - superhelten i «Mass Effect 2». Bruker krefter mer enn våpen.
Engineer - kan manipulere maskiner og datamaskiner, relativt flinke med våpen.
Infiltrator - roguekarakteren, kan gjøre mye skade fra distanse.
Sentinel - Den vanskeligste klassen å spille siden man bruker kun krefter. Gir en relativt unik spillopplevelse.
Soldier - flink med våpen, men har ingen krefter som det er verdt å snakke om.
Vanguard - en blanding av adept og soldier.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hva med spillet, da?

Historien hadde selvfølgelig båret «Mass Effect 2» langt. Veldig langt. For deg som har spilt nummer 1 så kan vi avsløre at Bioware har hørt på den lille kritikken som kom mot nummer en. Generiske, og ofte like, sideoppdrag er borte. De sideoppdragene du nå får er unike og interessante. De lange heisturene er borte, og erstattet med lastetider (som er forståelig med tanke på spillets kompleksitet).

Grafikken er oppdatert, og på PC har vi ikke sett vakrere ting. Spesielt ikke noe så vakkert med så stor variasjon. Lyden er ikke overraskende strålende, mest av alt med tanke på skuespillernes prestasjoner.

Nyheter

Det er også andre nyheter i spillet, spesielt kanskje rundt hvordan dine figurer blir sterkere og hvordan du velger våpen, beskyttelse og annet. Etter en stund merker du likevel at det ikke er så mye forenklet som modernisert. Dine valg er viktige (hint: spesialiser deg istedenfor å velge litt på alt), og gir deg store krefter om du gjør det riktig.

Istedenfor at du åpner en eller annen kiste med en rustning så må du kjøpe oppgraderinger, eller utvikle dem selv i en lab (du må finne vitenskapen først, og så ressursene - eller for den sakens skyld, omvendt). Dine valg på karakter, og hva du oppgraderer har mye å si på hvordan actionsekvensene blir. Det er stor forskjell å spille soldat mot det å spille en infiltrator. Mye større enn det egentlig var i nummer 1.

Bedre action

Skytingen, eller actiondelene, er bedre enn i den første utgaven. Selv de som kun liker skytespill uten historie (Modern Warfare noen?) vil finne noe her de liker. Med «noe» mener vi «mye.» Etter en kort stund hvor du lærer deg keyboardet vil du enkelt skyte av gårde med våpen samtidig som du gir ordre til dine lagkamerater (strålende implementert) og bruker noe superkrefter (eller la oss bare kalle de jedikrefter, dette er tross alt noe Bioware har lånt fra «Knights of the Old Republic.»)

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Flere godord

Nivådesignet er strålende, og du vil alltid finne noe å gjemme deg bak mens du skyter av gårde mot roboter og illeluktende insekt-tingaktige vesener. Det er også stor variasjon, så stor variasjon at forskjellige strategier må implementeres på forskjellige nivåer for å ha en sjans til å komme deg gjennom dem. Spesielt hvis du spiller på en ordentlig vanskelighetsgrad.

Pluss også for at det er gjort noe enklere å faktisk finne fram på de forskjellige nivåene på spillet. I Mass Effect kunne enkelte nivåer bli rene labyrinter, som i og for seg er morsomt nok - men også problematisk når du løper forbi samme sted to til tre ganger.

Xbox 360 vs. PC

Xbox 360-versjonen av «Mass Effect 2» er for det meste prikk lik PC-utgaven. I motsetning til deres andre ferske storspill, «Dragon Age», gir Bioware inntrykk av å ha utviklet spillet så det også passer på konsoll. For eksempel har den allerede strålende kontrollen blitt enda bedre, selv de heftigste kampene går som en drøm.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Noen forskjeller er det likevel, men de er for det meste ubetydelige og har veldig lite å si for opplevelsen. Så lenge du har kraftig nok maskin, er grafikken hakket vassere på PC og lastetidene er litt kortere. For øvrig, utviklerne har jobbet en del med det tekniske i 360-utgaven, «Mass Effect 2» er mer polert og gjennomført enn eneren.

Hvis du kan velge mellom PC- og Xbox 360-versjonen, anbefaler jeg at du går for den du kan nyte i det mest komfortable møbelet. Du går ikke glipp av noe hvis du velger den ene fremfor den andre, spillopplevelsen er like deilig og suveren.

(Kristian Evensen har stått for testen av 360-versjonen)

Oppsummert

Du finner ikke et bedre spill på markedet i dag. Designet av nivåer, spillets presentasjon, hvordan lyd og grafikk spiller sammen, den vidunderlige historien som lar deg spille om og om igjen med nye utfall og det faktum at actiondelene er på nivå med det beste av skytespill og rollespilldelen det samme i sin sjanger gjør «Mass Effect 2» til en perfekt investering.

Akkurat nå er dette det beste spillet på markedet. Det er bedre enn sex, og tøffere enn metal. Og, ja, vi snakker om enspillerversjonen av sex.

Se lanseringstraileren til «Mass Effect 2»: