• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

For en liten stund siden hadde spillbladet Edge en interessant sak om det forrige skikkelige «Final Fantasy»-spillet, den kontroversielle og kritikerroste tolveren. Square Enix prøvde seg på en del nytt, noe som ikke falt i smak hos fansen og salget gikk ikke som forventet.

Med «Final Fantasy XIII» gir utviklerne inntrykk av ikke å ville tråkke noen på tærne, dette er så trygt, A4 og tradisjonelt som et japansk rollespill kan få blitt. Enkelte kommer til å elske spillet på grunn av dette, men jeg hadde forventet meg mer.

Ingen frihet

Det aller største problemet er at «Final Fantasy XIII» er ekstremt lineært, du har som oftest ingen frihet og må gjøre som spillet sier. Sammenlignet med for eksempel «Mass Effect 2» eller «Fallout 3», er det som å reise tilbake til en tid da 3D var forbeholdt den analoge verdenen.

Se gameplay fra «Final Fantasy XIII»
(Artikkelen fortsetter under videoen)

Omgivelsene minner mest om smale korridorer, følelsen av å være på eventyr i en stor og fremmed verden er fraværende. Konsekvensen er at spillet blir litt kjedelig og det frister ikke noe særlig å drive med utforsking.

Uengasjerende historie

Et annet, stort minus er at historien er uoriginal og daff, noe som er spesielt ille i et rollespill. Igjen tar du kontroll over en liten gruppe opprørere som skal bekjempe den onde overmakten, og fortellingen klarer dessverre ikke å engasjere. Uinteressante figurer, en treg start, dårlig stemmeskuespill og lange og kjedelige mellomsekvenser gjør sitt for å ødelegge.

Heldigvis glimter «Final Fantasy XIII» av og til til, enkelte partier er engasjerende, spennende og fulle av overraskelser. Typisk nok skjer det når utviklerne en sjelden gang gir inntrykk av å være lei plankekjøringen.

«Final Fantasy XIII» er et grafisk lekkert spill.

Imponerende teknikk

Likevel, alt er ikke sorgen og det finnes mange spill som er mye dårligere enn «Final Fantasy XIII». For det første er grafikken helt utrolig, i hvert fall på Playstation 3. Både omgivelsene og figurene er tilnærmet fotorealistiske, og magiene og spesialangrepene heftige.

Musikken holder like høy kvalitet og jeg har flere ganger tatt meg i selv i å nynne på sanger fra spillet.

Underholdende kamper

Kampene er også bra, de mange feidene er uten tvil spillets høydepunkter. I tillegg til at fiendene og ikke minst bossene er varierte og kreative, er kamp- og figurutviklingssystemene interessante og underholdende.

Kampene er kule, men «Final Fantasy XIII» faller gjennom på originalitet, engasjement, historie og skuespill.

Figurene spesialiserer seg i ulike «jobber» som de tar med ut på slagmarken, for eksempel å passe på andre figurer eller dele ut mest mulig skade. Du kan bytte på jobber underveis og er avhengig av å ha satt opp laget ditt riktig.

Antall taktikker og teknikker er høyt, og de halvveis rundebaserte kampene er både engasjerende, underholdende og ofte tilfredsstillende. «Final Fantasy XIII» er ikke redd for å by på en skikkelig utfordrning.

Midt på treet

Dessverre er ikke imponerende teknikk og et godt kampsystem nok, den tamme historien og mangelen på frihet legger en stor demper på opplevelsen. Hvis du er glad i tradisjonelle japanske rollespill kommer du til å ha det gøy med «Final Fantasy XIII», mens de med sans for vestlige bør bruke pengene på noe annet.